Kontroll på reparasjonstider siden 50-tallet

Alt begynte i Sverige på 1950-tallet, da Volvo lanserte karosseriskade­garanti på bilene sine. Karosseriskadegaranti var noe helt nytt og innebar at Volvo dekket reparasjoner på skader som oppsto i løpet av bilens første fem år. For å få klarhet i tidsbruken for reparasjoner, hyret man inn Helmer Reveman, som drev et ingeniørfirma i Örebro – et firma som senere skulle bli CAB Group.

Helmer hadde erfaring med tidsstudier og prosessoptimalisering innen produksjonsindustrien, og visste at nøkkelen til en representativ tidsstandard var grundige observasjoner og et stort statistisk grunnlag. I lang tid reiste han land og strand rundt for å studere skadereparasjoner på Volvo 444 på ulike verksteder, og utviklet en statistisk basert og enhetlig metode for å beregne tidsforbruket for reparasjoner. Helmers tidsstandard for Volvo ble en suksess og skapte en ny retning for virksomheten. Flere oppdrag fra bilindustrien fulgte, og selskapets metode for systematisk måling og dokumentasjon av reparasjonstider fikk raskt gjennomslag i bransjen.

På 1970-tallet økte interessen fra forsikringsbransjen. De fikk i oppdrag å utvikle en tidsstandard som kunne brukes på alle personbiler. Standarden inkluderte tider for målretting, flateretting, sveising og bytte av deler, og fikk navnet MYSBY – en standard som fortsatt eksisterer i dag. Mats Wästvind er Commercial Director i CAB Group med ansvar for kjøretøyprodukter:

– Helmers filosofi lever i stor grad videre hos oss i dag. Digitalisering har selvsagt gjort kalkuleringen betydelig enklere og raskere, og MYSBY oppdateres kontinuerlig, men i bunn og grunn handler det fortsatt om å studere hvordan reparasjoner faktisk utføres på ekte verksteder i Norden i dag.

Tidsstandard møter kjøretøy

Tidsstudier og tidsstandarder er faktisk bare halve sannheten i en DBS-kalkyle. Minst like viktig er kunnskapen om kjøretøyet som skal repareres. Hos CAB analyserer man alle kjøretøy som når et visst salgsvolum på det nordiske markedet. Årlig tar de inn rundt 200 biler i sine analyseverksteder, der de dokumenterer alt fra festeelementer til lakkflater, sveiseskjøter og lignende for den aktuelle bilmodellen.

– Det er unikt at vi har både tidsstandarder og kjøretøyanalyse under samme tak her hos CAB. Det gjør det mulig for oss å lage kalkyler som både er realistiske og pålitelige, sier Mats Wästvind.

I tett samarbeid med bransjen

Siden CABs tider og kjøretøydata er standard for skadereparasjoner i flere nordiske land, er det viktig å lytte til bransjen. I Sverige finnes den såkalte Samverkansgruppen, der representanter for verkstedbransjen, generalagentene og forsikringsbransjen rådfører seg med CAB om hvordan tidsstudier skal utføres og hva som skal prioriteres. I andre land finnes lignende fora. Mats Wästvind igjen:

– For oss er samarbeid med bransjen svært viktig. Dels hjelper det oss å forstå hva som skjer i bransjen, dels sikrer det at endringer i våre tidsstandarder er godt forankret hos medlemmene i bransjeorganisasjonene.

Fremtiden for skadekalkulering

Med den raske teknologiske utviklingen og økt kompleksitet i moderne kjøretøy står bransjen overfor nye utfordringer. CAB jobber derfor kontinuerlig med å videreutvikle sine systemer og styrke samarbeidet med både verksteder og forsikringsselskaper, for å møte morgendagens behov på en bærekraftig og effektiv måte.

– Hos CAB ønsker vi å gjøre hverdagen enklere på verkstedet slik at bileieren får bilen sin reparert fagmessig og så raskt som mulig – det er vårt fokus. Jo mer våre data kan bidra til å redusere administrasjonen og støtte reparasjonsprosessen, desto enklere blir det for verkstedet å fokusere på å reparere biler effektivt, korrekt og bærekraftig.